Latskapen har en årsak

Nemlig denne

Har hatt litt vanskelig med å godta at jeg ikke lenger er i stand til å klatre i stilaser, eller rive vegger. Eller å rake løv, for så å bøye seg for å løfte det opp i trillebåra. Eller bare å GJØRE noe. Selv om formen er veldig god, så spiller ikke kroppen på lag med meg lenger, så jeg har fått streng beskjed fra sykehushold om å ta livet HELT med ro ukene frem til fødsel. I "med ro" mener de sengeleie. Og de kødder ikke. Jeg kjenner kroppen har godt av det, samtidig som samvittigheten river og sliter fordi jeg vet det er MILLIONER av ting som skal gjøres, OVERALT i huset.

Så her ligger jeg da. Takker fanden for at internett eksisterer. Og virtuelle handlekurver.

Er ikke mange innkjøpene igjen nå før alt er i boks før fødsel.

MINNER FORRESTEN DEN VORDENDE MORFAR OM AT JENTENE ØNSKER SEG VIPPESTOLER. Sånn i tilfelle det skulle gå i glemmeboka! ;)

Forresten har jeg fått en ny hobby, kreativiteten må jo få utløp selv om jeg er lenket til sengen.

Sying!

Mamma kjøpte en feiende flott symaskin til meg i tidlig-tidlig bursdagsgave, og når jeg med hell greide å dele ÉN barnedyne til TO vogndyner her om dagen, var det gjort. Ambisjonsnivået er skyhøyt, og jeg skal nok innom stoff og stil en aldri så liten tur når vi skal til Trondheim på kontroll i morgen! 

Er inne i en retro-bølge for tiden, og har allerede peila ut mange stoffer som skal være med hjem i morgen. Bilder kommer ;)