23. jun. 2011

Navnet skjemmer ingen

Det er enkleste sak i verden å sitte i lystig lag med noe godt i glasset, og fantasere om hva barna sine skal hete. Da har man det som regel klinkende klart! Noe HELT annet er det derimot den dagen du sitter der, og MÅ velge. Magen er stor, formen er dalende, humøret er meget skiftende, og ingen av navnene du har likt igjennom livet føles "riktige" for poden. Lettere blir det heller ikke av at alle skal ha meninger om hvilke navn man burde velge, og hvilke navn man brude holde seg LANGT unna. Folk burde fått munnkurv. Eller et kakk i hodet. 

Husmannen og jeg skal til Trondheim i dag, på det som forhåpentligvis blir siste kontroll hos lege før barna våre finner veien ut. Vi lengter! Og venter. 

Kanskje vi får en åpenbaring av å se de på UltraLyd i dag? Og at navnene bare kommer til oss? 
Vi kan jo håpe. I mellomtiden heter de bare "døtrene våre". Det er i grunnen ikke barebare dét... 
:)



2 kommentarer:

  1. Hehe, det er neimen ikke lett å finne navn nei! Men, du kan jo trøste deg med at når de vokser seg til tennåra, så kommer de uansett å spør "Mamma? Hvorfor heter jeg ikke Mathilde? Eller Charlotte??" Tihi.. Okey, munnkurv neste ;)

    Anywho.. Lykke til :)

    SvarSlett
  2. hehe, det er sant! kan huske jeg raste selv fordi jeg ikke hadde et mellomnavn selv. ALLE måtte jo ha et MELLOMNAVN for pokker ;)

    takk skal du ha, navn skal de nok få til slutt :)

    SvarSlett